Slekta Aure-Wiborg

Et interaktivt slektstre (anetavle) med kilder. Treet er én HTML-fil, index.html, uten avhengigheter.

Treet går ut fra barna i slekta Aure-Wiborg. Farssiden er Wiborg og Aanonsen, morssiden er Aure, Olsen og Knutsen.

Hvordan vise det

• Lokalt: åpne index.html i en nettleser.
• GitHub Pages:
  1. Last opp mappen til et repo.
  2. Gå til Settings → Pages.
  3. Velg grenen og rotmappen.

Hva treet viser

• 251 personer i 14 generasjoner. 224 av dem er dokumentert i primærkilder.
• Statusen til hver person: dokumentert, oppgitt eller ikke bekreftet.
• Kilder med lenker til Digitalarkivet, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet.
• Søsken, og spor fra andres trær.
• Etterkommere i to ledd fra tipp-tipp-oldeforeldrene: 22 par, rundt 135 barn og 270 barnebarn. Listen ligger i detaljvisningen og lenker til kildene.
• Stiplede linjer betyr at foreldrekoblingen bygger på trykte slektsbøker, navneskikk eller folketellinger, ikke på direkte primærkilder som dåp.

Bruk

På mobil: fokusvisning

• Siden åpner med én person om gangen, sammen med foreldre og besteforeldre. Utsnittet er tilpasset skjermbredden, så du slipper å rulle sidelengs.
• Trykk på en forelder eller besteforelder for å gå bakover. Kortene i ytterste kolonne viser hvor mange forfedre som finnes videre («31 forfedre ›»).
• Stien øverst (Barna › Mor › Morfar › …) viser hvor du er. Trykk på et ledd for å gå tilbake. Tilbakeknappen eller tilbakesveipet på telefonen fungerer også.
• Detaljene om personen står rett under: datoer, steder, ektefelle, foreldre, barn, søsken og notater. Kildene ligger bak «Vis kilder».
• Søk, Farssiden og Morssiden ligger fast øverst mens du blar.
• «Hele treet» viser den store tavlen med alle generasjoner. «Fokusvisning» tar deg tilbake. Valget huskes.

På stor skjerm

• Søk: skriv et navn eller sted. Treffet åpnes i treet, markeres og vises i detaljpanelet til høyre.
• Treet ruller sammen med resten av siden, og generasjonsnavnene ligger låst øverst.
  • Er treet bredere enn skjermen, drar du med musen eller bruker pilene nede til høyre.
  • Velg Alle, Farssiden (Wiborg) eller Morssiden (Aure), og hvor mange generasjoner som vises. Valget huskes.
• + og − på hvert kort viser eller feller sammen forfedrene i den grenen.

Lenke til en person

Legg til # og personens nøkkel i adressen for å åpne treet rett på en bestemt person, for eksempel index.html#georgA for Georg Johannes Aure.

Personvern

• Levende og nylig avdøde personer i de tre nærmeste leddene er med uten navn eller datoer, bare som rolle: «Barna», «Far», «Mor», «Farfar», «Farmor», «Morfar» og «Mormor».
• Fra oldeforeldrene og bakover vises bare døde personer med navn.
• I etterkommerlistene vises ikke barnebarn født i 1920 eller senere uten kjent dødsdato. Nær familie med levende personer er ikke med.

Versjon: 23.10.2026 (tilsvarer versjon 117 av arbeidstreet).

Aure-navnet

Aure er et gammelt gårdsnavn fra Skiaker i Østsinni sokn i Nordre Land: Aure søndre, også kalt Aure-Ødegården (gnr. 115).

• Ifølge Rygh, Norske Gaardnavne (1902), lå gården tidligere under nabogården Berg. Den er nevnt som «Oure Ødegaard» i 1723.
• Navnet kommer trolig av elva Aura i Skiaker. Elvenavnet er trolig dannet av norrønt aurr, «grus». Rygh nevner også at navnet kan være opprinnelig Aurin, «grusenga».
• Johannes Knudsen (f. ca. 1827) var husmann og senere forpakter på Aure. I 1891 skrives han «Johannes Knutsen Aure».
• Sønnen Ole tok navnet med til Kristiania, og der ble det fast slektsnavn.

Nytt siden forrige versjon

• Etterkommere i to ledd: Hvert par av tipp-tipp-oldeforeldre har nå en egen liste over barn og barnebarn, basert på kirkebøker og folketellinger. Noen eksempler:
  • Hans Paulsen og Kari Thorsdatter (Sterud, Nes på Hedmarken):
    • Ti barn. Vielsene til fire av døtrene oppgir alle Hans Paulsen som brudens far.
    • Sønnen Tolle overtok Sterud østre.
    • Døtrene giftet seg på Brovold og Engelstad i Nes og på Stubberud i Ringsaker.
  • Anders Eriksen og Maria Andersdatter (Vik søndre, Skjeberg):
    • Ni barn er bekreftet.
    • Anders var enkemann i 1875 og bodde da hos datteren Elen Bolette Stabel i Sarpsborg.
  • Ole Andersen og Marie Olsdatter (Halsa): Stina Birkelund hadde sju yngre søstre. Ole drev motorbåtbyggeri hjemme, 73 år gammel.
  • Ola Nilsson Wedberg (Skåne):
    • Sønnen Nils ble smedmester ved Lund og fikk seks barn.
    • Mathilda reiste til København i 1887.
    • Anna var fosterdatter i Öja etter at foreldrene døde.
    • Lenkene for den svenske greina går til Riksarkivet.
• Torbjørn Pedersen Wiborg døde 9.6.1975 på Kolbotn.
• Ingrid Alvilde Merli f. Wiborg døde 8.8.2017. Mannen hennes, Reidar Johannes Merli, døde 29.12.2007.

Tidligere endringer

• Versjon 114: andre verdenskrig, Martha Wiborgs politiske liv og avissøk på tippoldeforeldrene:

  • Andre verdenskrig:
    • Ivar Aure flyktet til Sverige i mars 1943 og ble opplært ved polititroppene på Johannesberg i Gottröra. Senere kom han tilbake til Norge. Han ble arrestert 13.10.1944 for flyktningtrafikk («eksportorganisasjon»), og satt på Akershus og på Grini (fange nr. 16163) til freden.
    • Erling Karelius Wiborg flyktet over grensen ved Koppom 10.8.1944 (flyktning nr. 29 800 på Kjesäter) og kom til polititroppenes leirer på Holmarudden og Mälsåker. Han var bryter i Kolbotn IL og slo blant andre EM-deltakeren Dagfinn Huseby under NM i 1948.
  • Martha Wiborg (1900–1978):
    • Hun var kommunistisk lokalpolitiker i rundt 40 år. Hun og Torbjørn var forslagsstillere for den kommunistiske listen i Kongsvinger i 1925, der også faren Karelius Andersen stod.
    • I Oppegård var hun varamann til kommunestyret for NKP i 1945 og 1948–1955, og satt i en rekke sosiale nemnder.
    • Hun var med i det første styret for kvinnenes turngruppe i Kolbotn AIL i 1933.
    • Fødselsdatoen 24.1.1900 og dødsdatoen 2.2.1978 er nå på plass.
  • Avissøk på tippoldeforeldrene:
    • Hartvig Jakobsen var avholdspioner og en av stifterne av Den norske Godtemplarorden. Han mistet høyre arm i en skifteulykke ved Hovedbanen i 1897, og var deretter vaktmester i over 30 år.
    • Karelius Andersen var kommunens rørlegger på Kongsvinger. Han døde 12.10.1930, og minneordet beskriver ham som brå, men «en tilforlatelig og ærlig sjel».
    • Nye dødsdatoer for Signe Marie Aure (1.12.1916), Ingeborg Andersen (11.8.1944), Oline Skjefstad (24.1.1911) og Stina Birkelund (29.12.1952).
    • Oskar Ragnvald Olsen og Anna Mathilde var begge enkefolk da de giftet seg i 1921.
    • Petter Viborg døde trolig i Kristiania i mars 1902. Dette er ikke bekreftet.

• Ny mobilvisning (fokusvisning), kortere topp på mobil, kilder felt sammen i detaljvisningen og nye merkelapper («Barna», «Oppgitt av familien») (versjon 110).

• Slekta heter nå Aure-Wiborg, og treet går ut fra barna.

• Aure-siden er med for første gang. Den har 41 nye navngitte personer:

  • Aure fra Land:
    • Ivar Aure (1915–2003).
    • Bokholder Georg Johannes Aure (1885–1935) og Signe Marie Frantzen.
    • Ole Johansen Aure (f. 1857) og Aagot Berg fra Drammen.
    • Husmannsfolket Johannes Knudsen og Ingeborg Olsdatter på Aure søndre.
  • Frantzen fra Trøgstad og Nesodden: snekker Hans Fransen (f. 1847) og Laura Olsen (f. 1854), med foreldrene deres.
  • Olsen fra Eidsberg og Ringsaker:
    • Ellen Aure f. Olsen (1921–1993).
    • Elektriker Oskar Ragnvald Olsen (1882–1970).
    • Bybud Hans Thorvald Olsen og Eli Olsdatter.
  • Lilleøfsen fra Rokke i Berg ved Halden: Anna Mathilde Lilleøfsen, gårdbruker Edvard Johannesen og Augusta Hansdatter fra Sverige.
  • Knutsen, Stav og Svendsen i Oslo:
    • Leif Raymond Knutsen (1923–1989).
    • Kjørekar Rolf Oskar Knudsen.
    • Mathilde Staff og faren Gustav Stav fra Uddevalla.
    • Tollbodarbeider Hagbart Knudsen fra Ullensaker.

• Rollene på kortene regnes nå ut automatisk.

• Aure-navnets opprinnelse er utredet. Johannes Knudsen Aure er knyttet til foreldrene Knud Knudsen og Berte Johansdatter på Bergs eie (gift 1820). Koblingen er sannsynlig, men ikke bekreftet.